Strøm er noe vi alle bruker med en stor selvfølgelighet hver eneste dag, men det er ikke dermed sagt at vi alle forstår hvordan strømmarkedet fungerer. Blant annet kan det være forvirrende at vi betaler én aktør for selve strømmen, og en annen for nettleie.
For at du skal få bedre forståelse for hvordan alt henger sammen, skal vi prøve å forklare de ulike brikkene som til sammen utgjør strømmarkedet.
Hvordan bestemmes strømprisen?
Strømprisen bestemmes av den nordiske kraftbørsen Nord Pool AS, der alle strømleverandører handler sin strøm i nåtid. Produsenter, for eksempel Agder Energi og Helgeland Kraft AS, melder inn hva de ønsker å produsere for, og strømleverandører, som Fortum og NorgesEnergi, melder inn hva de er villige til å betale for strømmen. I tverrsnittet settes den såkalte spotprisen, med en pris per kilowattime som endrer seg ut fra tilbud og etterspørsel hver time – hele døgnet.
Norge består av fem strømregioner: Tre i Sør-Norge, én i Midt-Norge og én i Nord-Norge. Strømprisene er ikke nødvendigvis de samme i de ulike regionene. Årsaken til det, er manglende overføringskapasitet på strømnettet.
– Flaskehalser oppstår og prisforskjeller dannes. Statnett jobber kontinuerlig med å redusere slike forskjeller. Likevel vil disse forskjellene eksistere i flere år fremover, sier Kristian Fossum, som er strømekspert i Fortum.
Strøm er ferskvare og kan ikke lagres, og på grunn av flaskehalsene blir det propper i strømnettet. Så selv om det produseres masse strøm i nord, kan ikke strømmen benyttes i like stor grad i sør. Det er hovedårsaken til at prisen varierer rundt om i landet.
Se hva spotprisen er der du bor: Trykk her!
Hva har været med strømprisene å gjøre?
De høye strømprisene i sør tidligere i høst, skyldes i hovedsak været. Det har vært varmt, tørt og lite nedbør, og vannmagasinene er langt under normalen. Det blir kontinuerlig målt statistikk på fyllingsgradene til Norges vannmagasiner, noe man kan se på NVE sine nettsider. Snøen som etter hvert kommer, vil ikke ha noen nytteverdi i kraftsammenheng før den smelter til våren.
– Når det er lite tilgjengelig vann i magasinene stiger prisene. Produsentene reduserer produksjonen av kraft for å spare på vannet slik at det er tilgjengelig vann gjennom hele vinteren. Ved å redusere produksjonen og øke prisene, reduseres også eksporten mot utlandet som også til tider kan snus til import. Høy pris gir lavere forbruk. Forbrukeren i Sør-Norge har redusert forbruket sitt med 12 prosent sammenlignet med samme periode i fjord. For Nord-Norge sin del, som har hatt lavpris over lang tid, ser vi at forbruket har økt med nesten 10 prosent, sier Fossum.
Hvordan produserer vi strøm i Norge?
Norge er en energinasjon og har en unik tilgang til fornybare energikilder som det produseres strøm fra. Vår største ressurs er vannkraft, i tillegg får vi strøm fra vind- og varmekraft. I september kom 85,7 prosent av strømmen som ble produsert her til lands fra vannkraft, mens 11,8 prosent kom fra vindkraft og 2,5 prosent fra varmekraft, viser tall fra SSB.
Hvordan finner strømmen veien til deg og meg?
Strømmen blir transformert og fraktet via det som kalles strømnettet. Strømnettet er bindeleddet mellom produsenter og forbrukere og det som gjør at strøm kan overføres fra et magasinverk i Nord-Norge til forbruk på for eksempel Østlandet. Det er Statnett som har det overordnete ansvaret for strømnettet, som er inndelt i tre nettnivåer: Transmisjonsnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet.
Transmisjonsnettet er hovednettet av overføringslinjer for transport av elektrisk kraft i Norge. Dette nettet er eid av Statnett og dekker alle fylker og gir alle som handler med elektrisk energi adgang til en felles markedsplass.
Regionalnettet er et kraftnett som dekker større områder, som regioner eller fylker. Det binder sammen transmisjonsnettet og distribusjonsnettet. Og distribusjonsnettet er de lokale kraftnettene som sørger for at vi får tilgang på strøm i boligene våre. Både regionalnettet og distribusjonsnettet er eid av lokale nettselskap.
Hva er forskjellen på strømforbruk og nettleie?
Strømregningen din består av to deler: Forbruk av strøm og nettleie. Nettleie betaler du til din lokale netteier. Det inkluderer frakt av strøm inn til boligen din, vedlikehold og utbedring av ledningsnettet, samt skatt og statlige avgifter.
Men også når det gjelder nettleie har det blitt gjort endringer, dette for å fordele strømforbruket jevnere utover og gi en mer rettferdig fordeling av kostnadene.
Den nye nettleia, som ble innført 1. juli, består av to deler, et energiledd og et kapasitetsledd som er et fastledd.
Energileddet regnes ut fra hvor mye strøm du bruker, mens kapasitetsleddet regnes ut fra når du bruker strøm. For de fleste kunder regnes kapasitetsleddet ut fra gjennomsnittet av de tre timene du brukte mest strøm i løpet av måneden, fordelt på tre ulike dager. Det finnes ulike trinn av kapasitetsleddet, med høyere pris for hvert trinn.
I praksis betyr det at det lønner seg å fordele strømbruken, istedenfor å bruke mye strøm på en gang.
– Vær bevisst på tidspunktene du bruker strøm og flytt forbruket utover i døgnet. Unngå å sette på flere elektroniske gjenstander samtidig så langt det lar seg gjøre, råder Fossum
Lurer du på hvordan den nye nettleiemodellen fungerer? Trykk her!
Hvordan påvirker situasjonen i Europa det norske strømmarkedet?
Selv om vi i Norge vanligvis klarer å produsere nok strøm, importerer vi også strøm i perioder. Derfor spiller situasjonen i Europa inn på norske strømpriser. Prisen på gass har mangedoblet seg, kullprisen har også økt betydelig, det samme har kvoteprisen for CO2-utslipp.
Samtidig skaper krigen i Ukraina stor usikkerhet for kraftsituasjonen i Europa framover, og den rammer også Norge.
Når Europa sliter med den pågående energikrigen, påvirker dette også oss i Norge. Dette skjer fordi det er knapphet på strøm i vannmagasinene i Sør-Norge, slik at vi importerer annen europeisk kraft inn i vårt nett. For å komme oss ut av dette får vi håpe på normalisering av været, samt at forbrukerne fortsetter med å være flinke til å spare, forteller Fossum.
Kraftbalansen i Norge har, etter siste tids forbruksreduksjon, blitt veldig god. Det vil si at det forventes at Norge skal produsere vesentlig mere kraft enn det som forbrukes. Dette vil over tid føre til at vi løsriver oss fra europeiske priser og at prisnivået i Norge vil normaliseres seg, fortsetter Fossum.
Les også: Derfor snakker alle om strøm nå