European Green Deal er uten tvil verdens mest ambisiøse avkarboniseringsplan, med mål om karbonnøytralitet i Europa innen 2050. Det handler imidlertid ikke bare om direkte avkarbonisering. Det vil faktisk gi bredere fordeler og muligheter, hjelpe Europa med å redusere avhengigheten av fossile brensler, skape et konkurransefortrinn for rene produkter og dermed styrke Europas motstandskraft mens vi rengjør våre næringer. Det vil også øke energiuavhengighet og sikkerhet.
Likevel, når EU beveger seg mot nasjonal implementering av Fit for 55-lovgivningen, er det nødvendig med bred handling og tett oppfølging fra neste kommisjon, ettersom utfordringene er store. Den nylige analysen fra European Scientific Advisory Board on Climate Change (ESABCC) konkluderer med at EU sliter med å nå sitt mål med 55 prosent kutt i 2030, med medlemslandenes nåværende klimaplaner som leverer et smalt 49-51% kutt. Situasjonen ser enda dystrere ut for å nå EUs mål om netto null innen 2050.
Dette gapet understreker behovet for akselerert handling på tvers av alle sektorer og viktigheten av overgangen til en European Green Deal 2.0. Selv om det er gjort gode fremskritt innen avkarbonisering, spesielt i kraftsektoren, bør denne nye fasen fokusere på å avkarbonisere sektorer med stor innvirkning, som industri, transport, landbruk og avfall, og på å utnytte innovasjon og teknologi for å sikre en fremtid med netto null.
Håndter utfordringer med balanserte løsninger
Høyredreiningen i europeisk politikk og økende offentlig bekymring over kostnadene ved avkarbonisering understreker behovet for en balansert tilnærming. Det grønne skiftet blir sett på som straffende mer enn noe annet, og innbyggernes interesse beveger seg bort fra klimaendringer og mot sikkerhet og kostnader for dagligliv, blant annet. Politikere må anerkjenne dette og prøve å finne en gyllen middelvei-tilnærming, ved tydelig å kommunisere de økonomiske og sosiale fordelene ved det grønne skiftet, fordeler som jobbskaping og nye forretningsmuligheter.
Behov for en europeisk Green Deal 2.0
Hva kan man da forvente av European Green Deal 2.0? Europa må prioritere avkarbonisering av industrisektorer ved å skalere opp elektrifisering og ta i bruk fornybare energikilder, for eksempel i stålindustriens skifte mot fossilfri kraft og fornybart hydrogen. Videre er økt bruk av varmepumper og e-kjeler i industriell varme avgjørende for effektivitet og bærekraft.
Reindustrialiseringen av Europa, drevet av ren, pålitelig og rimelig energi, vil drive vekst og konkurranseevne. Dette krever en robust kraftsektor som er i stand til å støtte det grønne skiftet i hele økonomien, inkludert de viktigste industrisegmentene – og innbyggerne.
Karbonprising som det sentrale virkemiddelet
EUs kvotesystem (ETS) har vært en suksess ved å redusere klimagassutslippene fra sektorene som omfattes av ordningen. Det endelige målet for EU bør være å utvide denne suksessen ved å etablere en enhetlig karbonpris på tvers av alle sektorer. Det bør utvikles «forurenser betaler-prinsippet» og prisbaserte mekanismer for de sektorene som i dag ikke er kvotepliktig - for eksempel landbruk og avfall. Vi noterer oss med tilfredshet det sterke engasjementet for karbonprising i den nylige EU 2040-kommunikasjonen.
Videre bør EU-kommisjonen fremme markedsbasert karbonprising også globalt, samtidig som det sikres like konkurransevilkår inntil andre land har vedtatt lignende mekanismer. Derfor er vi glad for å se i EU 2040-meldingen et forslag om å etablere en arbeidsgruppe for å støtte utviklingen av karbonprising globalt.
Avsluttende bemerkninger
Industriell konkurranseevne, forsyningssikkerhet og energiuavhengighet forventes å være blant de viktigste prioriteringene under den neste EU-kommisjonens mandat. Mens avkarboniseringen av kraftsektoren allerede går bra, er økt avkarbonisering av industrier en av de viktigste neste oppgavene.
Når EU navigerer i det turbulente vannet av global geopolitikk og klimaendringer, vil forpliktelsen til ambisiøs klimapolitikk etter 2030 være avgjørende. Når vi ser mot 2050, er EUs vei klar: En standhaftig forpliktelse til klimaambisjoner er hjørnesteinen i et konkurransedyktig, sikkert og bærekraftig Europa.
Skrevet av Kari Kankaanpää, februar 2024, Director, Public Affairs and Climate Policy. Kontakt: kari [punktum] t [punktum] kankaanpaa [krøllalfa] fortum [punktum] com
Kontaktperson i Norge: Didrik Ottesen, Public Affairs Manager Norge, Didrik [punktum] ottesen [krøllalfa] fortum [punktum] com